”Ett slott på botten av världen” En stedsanalyse av Beckomberga. Ode till min familj

I avhandlingen undersøker jeg de forskjellige stedene i Sara Stridsbergs roman Beckomberga. Ode till min familj (2014). Jeg ser på stedene som litterære, affektive, politiske og som representasjoner av en konstant tilstedeværende sykdom. Jeg ser Beckomberga sykehus i lys av Mikhail Bakhtins kronotopbegrep og Michel Foucaults teori om heterotopier. I analysen av de affektive stedene baserer jeg meg på Per Thomas Andersens forskning på blant annet emosjonelle rom. Jeg drar også nytte av Giorgio Agambens teori om unntakstilstanden, suverenen og leir. Stridsberg skriver frem flere steder som alle kretser rundt Beckomberga sykehus. Med det mener jeg at stedene rommer handling og følelser som enten springer ut fra, dras mot eller har en tilknytning til Beckomberga sykehus. Karakterene kan også forstås i lys av stedene. De har alle en tilknytning til Beckomberga sykehus og påvirkes av det på en eller annen måte. Sykehuset og de stedene som er tilknyttet til det, virker identitetsskapende. Stedene representerer også en følelsesmessig prosess som foregår mellom hovedkarakteren Jackie og faren, Jim. Jeg mener også at romanen kan sees på som uttrykk for et politisk engasjement fra forfatterens side. Stridsberg knytter Beckomberga sykehus og den svenske velferdsstaten sammen gjennom karakteren Olof som begår selvmord i stedet for å bli skrevet ut når sykehuset skal avvikles i 1995. Romanen kan derfor sees på som et forsvar for de gode sidene ved de eldre psykiatriske institusjonene